Torsn var ikke helt en mann, men han hadde ingen bekymring om gåtene i den gamle profet. Hva kunne en krøpling vet om formålet om guder? Den fillete kappe luktet av røyk. Hans ånde luktet enda mer bitter. "Torsn sønn av Turl, han har ikke deg løssluppen."
Da de kom, det hørtes ut som et steinras. Den søvnige landsbyen sto liten sjanse mot flammer og sverd. Skrik fulgt rop. Stillhet drukner stønn.
Torsn kunne ikke kjøre. Han knelte ved brann, holder den jern stangen i flammer. Hva ville hans skjebne være?
Da morderne kom inn, sto han, stangen glødende oransje.
Det er tid, fraren kråke erklært fra vinduet.
Photo is copyright by Ian Sanderson.
The translation to Bokmål is mine. Corrections welcomed.
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.